Okej, nå har jeg gjort noe jeg ikke trodde jeg var i stand til. Jeg har sendt en melding og spurt Han om vi kan møtes å prate slik at jeg kan få en avslutning og komme meg videre. Aner ikke hva jeg vil være i stand til å si under et slikt møte, men det blir mer og mer tydelig for meg at for at jeg skal bli ferdig så trenger jeg at han forteller meg at jeg må slutte å håpe. Og jeg trenger å høre det, og se kroppsspråket hans når han sier  det, ikke å lese det sort på hvitt.

Jeg får vel svar i morgen tenker jeg.. Om han sier han ikke har noe å si til meg så må jeg bestemme meg for å slutte å klamre meg til noe som ikke er og kutte han med en clean break =/

Begge deler vil nok være like ille for meg, men nå må forandring til.
Jeg orker ikke mer.